Kontantoverskudd er overskuddet registrert av en virksomhet som bruker kontantgrunnlaget for regnskap. I følge denne metoden er inntektene basert på kontantinntekter og utgifter er basert på kontantbetalinger. Følgelig er kontantoverskudd netto endring i kontanter fra disse inn- og utbetalinger i løpet av en rapporteringsperiode.
Kontantoverskudd inkluderer ikke andre typer kontantkvitteringer og betalinger enn de som er involvert i salg av varer eller tjenester. Dermed regnes ikke en kontantkvittering fra salg av anleggsmidler eller av selskapets aksjer eller obligasjoner som en kontantkvittering som skal inngå i beregningen av kontantfortjeneste.
Konseptet med kontantfortjeneste er nært knyttet til nettoendringen i kontantstrømmer som en organisasjon opplever i løpet av en rapporteringsperiode. Forskjellen mellom endringen i totale kontantstrømmer og kontantfortjenesten er at kontantoverskuddet kun er relatert (som nettopp bemerket) til salg av varer eller tjenester.
Et selskap som bruker opptjeningsgrunnlaget for regnskap, vil sannsynligvis ikke registrere det samme overskuddet som ville bli avledet fra beregningen av kontantfortjeneste. Dette skyldes at periodiseringsgrunnlaget registrerer inntekter basert på leverte varer eller tjenester, og registrerer utgifter basert på forbruk, uavhengig av endringer i kontantstrømmen. Dermed akselereres tidspunktet for inntektsføring etter periodiseringsgrunnlaget for regnskap hvis varer eller tjenester selges på kreditt, mens en kontantbasisorganisasjon vil vente med å innregne inntektene til kundene har betalt kontant. Tidspunktet for innregning av utgifter akselereres under opptjeningsgrunnlaget hvis leverandører utsteder varer eller tjenester til kjøperen på kreditt, slik at kontantbetalinger blir forsinket.
Kort sagt, forskjellene mellom periodiseringsgrunnlaget og kontantgrunnlaget for regnskap gjør det ganske sannsynlig at nettoresultatet vil være forskjellig fra kontantfortjenestetallet rapportert av et foretak.
