Forskjellen mellom regressgjeld og ikke-regressgjeld er utlånerens evne til å ta låntakers eiendeler hvis gjelden ikke blir betalt. Ikke-regressgjeld favoriserer låntakeren, mens regressgjeld favoriserer långiveren. Når en utlåner gis regressurser i en låneavtale, betyr det at långiveren kan forfølge tilbakebetaling av gjelden fra låntaker ved å ta beslag på utpekte låntakermidler. Dermed refererer regressgjeld til en avtale der långiveren kan feste låntakere, mens ikke-regressgjeld refererer til en avtale der långiveren ikke kan gjøre det (annet enn for eiendeler spesifisert som sikkerhet). Imidlertid kan en regressordning bare gjøre det mulig for utlåner å feste spesifikt identifiserte låntakermidler, utover hvilke långiveren ikke har noen mulighet til å skaffe seg ekstra låntakere. I dette tilfellet,eksistensen av en regressfunksjon gir kanskje ikke fullstendig risikoreduksjon for långiveren.
En utlåner er mest i stand til å pålegge låntakeren en regressgjeldsavtale når låntakeren ikke er i stand til å skaffe finansiering andre steder på bedre vilkår, og spesielt når låntakeren er i vanskelige økonomiske forhold. Motsatt kan en låntaker være i stand til å kreve gjeldsbetingelser uten regress hvis den kan velge mellom mange långivere og har så gode økonomiske resultater og aktivareserver at den kan rettferdiggjøre sine krav.
En utlåner kan være mer villig til å gi kreditt under et regellån til en lavere rente enn det som ville være tilfelle med et ikke-regres lån, siden långiverens risiko for tilbakebetaling reduseres under en ikke-regresituasjon. Derfor er noen låntakere mer villige til å akseptere regressvilkår mot en redusert rente og / eller andre, mildere lånevilkår. Alternativt kan en utlåner være villig til å gi mindre kreditt i henhold til en ikke-regressavtale, vanligvis bare opp til beløpet for eventuelle sikkerheter som er lagt ut mot sedelen. Siden långiveren ikke har noen mulighet til å overstige sikkerhetsbeløpet, er det for risikabelt å utvide ytterligere kreditt.
En utlåner har mer makt i et stramt kredittmarked, og er derfor mer i stand til å innføre regressvilkår. Årsaken er at færre långivere er villige til å utstede midler, noe som minimerer konkurransen mellom långivere for låntakere.
