Det er en rekke måter et selskap kan begå svindel på. Bedriftsbedrageri kan omfatte tap av eiendeler fra virksomheten, handlinger utført av selskapet for å ta midler fra andre, eller forfalskning av rapporterte resultater og økonomiske stilling. Her er flere eksempler:
Personlige kjøp . En ansatt kan avlede midler for å kjøpe varer eller tjenester på egne vegne. Dette gjøres vanligvis ved å godkjenne sine egne utgiftsrapporter eller leverandørfakturaer. Personen må ha en tilstrekkelig senior stilling for å kunne piske andre ansatte til å delta i denne avledningen av eiendeler. Vanligvis øker det potensielle beløpet som blir viderekoblet med ansienniteten til stillingen til den enkelte som begår svindel.
Spøkelsesansatte . Lønnspersonalet kan opprette falske ansatte og deretter betale disse "spøkelsesansatte" og lede midlene til sine egne bankkontoer. Svak kontroll over betaling av ansatte gjør denne typen svindel mer sannsynlig.
Skimming . Innkommende midler blir fanget opp før de kan registreres i selskapets regnskapsregister. Dette er vanligvis forårsaket når en person får lov til å åpne posten og registrere regnskapstransaksjoner. Denne svindelen forekommer vanligvis i enten postrommet eller regnskapsavdelingen.
Skatteunndragelse . Et selskap kan endre selvangivelsen for å avdekke mindre skattepliktig bedriftsinntekt enn det som er tilfelle, noe som resulterer i lavere skatteoverføringer. Dette kan bare gjøres med den overordnede ledelsen, som vanligvis tegner av selvangivelsen.
Eiendomstyveri . Enhver ansatt kan stjele fra en organisasjon ved å gjøre opp med eiendeler, for eksempel kontanter eller anleggsmidler. Svak kontroll kan oppmuntre ansatte til å delta i denne aktiviteten.
Uautorisert bruk . En ansatt kan bruke selskapets eiendeler på en uautorisert måte, for eksempel å kjøre en firmabil for personlig bruk, eller bruke et selskapsleilighet til personlig bruk. Selv om eiendelen ikke blir stjålet, blir den fortært, så verdien reduseres over tid.
Forfalskning av regnskap . En organisasjon kan forfalske regnskapet for å avsløre gode økonomiske resultater. Disse dokumentene kan deretter brukes som grunnlag for å skaffe banklån eller selge aksjer til investorer. Slike forfalskninger kan utføres i sin helhet innen regnskapsavdelingen, eller bli påtvunget av ledelsen. Eksempler på slik forfalskning er:
Forlenger avskrivningsperioden for å forsinke avskrivningsgjenkjenningen
Flytte gjeld til enheter med spesielle formål
Fremskynde inntektsføring og forsinke innregning av utgifter
Kapitaliser utgifter
Teller ikke-eksisterende lager, noe som reduserer kostnadene for solgte varer
Bedriftsbedrageri kan være ekstremt vanskelig å begrense, og er i det vesentlige umulig å stoppe hvis toppledelsen er villig til å engasjere seg i det. I slike tilfeller kan selv de mest robuste kontrollsystemene brytes.
