Avviket for direkte materialbruk er forskjellen mellom den faktiske og forventede enhetsmengden som trengs for å produsere et produkt. Avviket brukes i et standard kostnadssystem, vanligvis i forbindelse med avviket på kjøpesummen. Disse avvikene er nyttige for å identifisere og korrigere avvik i produksjons- og anskaffelsessystemene, spesielt når det er en rask tilbakemeldingssløyfe. Standarder for råvarer blir vanligvis satt av ingeniøravdelingen og registrert i en papirregning for hvert produkt.
Avviket brukes oftest i et produksjonsmiljø, men kan også brukes i en tjenestevirksomhet der arbeidstimer kan sammenlignes med et budsjettert nivå.
Beregningen av denne variansen er:
(Faktisk bruk - Standardbruk) x Standardkostnad per enhet = Direkte materialbruksavvik
For eksempel forventer ABC International å bruke fem meter tråd i produksjonen av et telt, men bruker faktisk syv meter. Dette resulterer i en ugunstig direkte materialvariansvarians på to meter tråd.
En bruksavvik kan oppstå fra et av følgende problemer:
En feil standard som faktisk bruk måles mot
Ikke endring av regningen etter at en produksjonsprosess eller produktdesign er endret, som burde ha resultert i en endring i mengden materialbruk
Problemer i produksjonsprosessen som forårsaker mer enn normal mengde skrap
Problemer med kvaliteten på innkjøpte råvarer (eller skade under transport), noe som resulterer i at det er behov for flere enheter av råvarer enn vanlig
I en større produksjonsoperasjon er det best å beregne denne avviket på det enkelte produktnivå, siden det avslører lite handlingsbar informasjon på et samlet nivå. Den resulterende informasjonen brukes av produksjonsleder og innkjøpssjef for å undersøke og rette opp problemer.