Avkastningen på forvaltningskapitalen sammenligner inntjeningen til en virksomhet med den totale eiendelen investert i den. Tiltaket indikerer om ledelsen effektivt kan bruke eiendeler til å generere en rimelig avkastning for en virksomhet, ikke inkludert effekten av beskatning eller finansieringsspørsmål.
Beregningen av avkastning på forvaltningskapitalen er resultat før renter og skatter (EBIT), delt på totalverdien som er oppført i balansen. EBIT-tallet brukes i stedet for nettoresultat for å fokusere oppmerksomheten på driftsinntektene. Formelen er:
Resultat før renter og skatter ÷ Sum eiendeler = Avkastning på forvaltningskapitalen
For eksempel rapporterer ABC International et nettofortjeneste på $ 100.000. Dette tallet inkluderer renteutgifter på $ 12.000 og inntektsskatt på $ 28.000. Når disse to utgiftene legges til igjen, er EBIT for selskapet $ 140.000. Totalt aktivum for selskapet er $ 4,000,000. Derfor er avkastningen på forvaltningskapitalen:
$ 140 000 EBIT ÷ $ 4 000 000 Sum eiendeler = 3,5% Avkastning på forvaltningskapitalen
Totalt forvaltningskapital er inkludert kontrakontoer, noe som betyr at akkumulerte avskrivninger og godtgjørelse for tvilsomme kontoer blir trukket fra balansen i eiendeler.
Konseptet er nyttig for sammenligningsformål. For eksempel kan en ekstern analytiker sammenligne avkastningen på forvaltningskapitalen til en rekke konkurrenter i samme bransje for å bestemme hvilken som rapporterer mest effektiv eiendelsbruk i forhold til inntjening.
Internt kan konseptet brukes som grunnlag for en detaljert undersøkelse av hvilke eiendeler som ikke er produktive og derfor skal kastes. Det kan også føre til en undersøkelse av arbeidskapitalinvesteringen for å se om driftspolitikk kan justeres for å minimere mengden arbeidskapital.
En bekymring med denne målingen er at nevneren er avledet fra bokførte verdier, snarere enn markedsverdier. Dette er spesielt bekymringsfullt når en virksomhet har en stor investering i anleggsmidler som har en høyere verdi enn det som er angitt av de rapporterte bokførte verdiene. I dette tilfellet er den beregnede avkastningen på forvaltningskapitalen høyere enn det som er tilfelle, siden nevneren er for lav.
En annen bekymring med denne målingen er at den ikke fokuserer på hvordan eiendeler ble finansiert. Hvis en virksomhet brukte høykostnadsgjeld for å kjøpe eiendelene, kan avkastningen på forvaltningskapitalen være gunstig, mens virksomheten faktisk risikerer å misligholde gjelden.
