Enhetsbidragsmarginen er resten etter at alle variable kostnader knyttet til en salgsenhet er trukket fra de tilknyttede inntektene. Det er nyttig for å fastsette minimumsprisen for å selge en enhet (som er den variable kostnaden). Denne marginanalysen kan gjelde salg av enten varer eller tjenester. Formelen for enhetsbidragsmargin er:
(Enhetsspesifikk inntekt - enhetsspesifikke variable kostnader) ÷ Enhetsspesifikk inntekt = Enhetsbidragsmargin
Mengden variabel utgift som skal brukes i beregningen, varierer betydelig, avhengig av situasjonen. Tenk på følgende eksempler på hvordan denne marginen kan brukes:
På det enkelte enhetsnivå for produkter er de eneste variable kostnadene vanligvis for direkte materialer og forsyninger som forbrukes i produksjonsprosessen. Arbeidskraft betraktes ikke som en variabel kostnad på det enkelte enhetsnivå, med mindre ansatte blir betalt basert på antall produserte enheter (for eksempel under en lønnsplan).
På det enkelte enhetsnivået for tjenester (for eksempel for en fakturerbar arbeidstid) kan det være at det ikke er noen variabel kostnad i det hele tatt hvis den som utfører arbeidet, er lønnet, siden vedkommende blir betalt uavhengig av å tilby tjenesten.
Hvis en person blir betalt basert på tiden som jobbes med en spesifikk fakturerbar tjeneste, er den variable kostnaden hans eller hennes timelønn og tilhørende lønnsavgift - de kostnadene som ellers ikke ville pådratt seg hvis det ikke ga tjenestenheten.
Imidlertid kan denne kostnaden endres hvis en bestemt salgstransaksjon inkluderer mer enn én enhet, siden innkjøps- eller produksjonseffektivitet da kan redusere den variable kostnaden, noe som resulterer i en annen bidragsmargin. Dermed kan enhetsbidragsmarginen ikke være relevant for prisavgjørelser i enhetsmengder større enn en.
Omvendt er konseptet svært anvendelig for produkter som produseres i små satser, siden virkningen av kostnadsreduksjoner fra høyt volumproduksjon ikke gjelder.
