Finansiere

Bruttomarginalforhold

Bruttomarginforholdet er andelen av hver salgsdoll som gjenstår etter at en selger har regnskapsført kostnadene for varene eller tjenestene som er gitt til en kjøper. For å beregne dette forholdet, del bruttofortjenesten på nettosalget. For eksempel sender en selger varer til en kunde og fakturerer kunden $ 10 000, mens den også belaster $ 3000-kostnaden for de sendte varene til utgift. Resultatet er en bruttomargin på $ 7000, hvor bruttomarginforholdet er:

$ 7.000 Bruttofortjeneste ÷ $ 10.000 Nettopris = 70% bruttomargin

Bruttomarginen kan deretter brukes til å betale for administrative utgifter som bedriftslønn, markedsføringskostnader, verktøy, husleie og kontorrekvisita.

Ledere av en virksomhet bør følge nøye med på bruttomarginforholdet, siden selv en liten nedgang kan signalisere et fall i den totale fortjenesten til virksomheten. En annen bekymring er at kostnadene som går inn i beregningen av nettoprisen kan inkludere noen faste kostnader, for eksempel fabrikkomkostninger. Når dette er tilfelle, vil bruttofortjenestemarginen være ganske liten (eller ikke-eksisterende) når salget er lavt, siden de faste kostnadene må dekkes. Når salgsvolumet øker, dekkes den faste kostnadskomponenten fullt ut, slik at mer salg går gjennom som fortjeneste. Dermed er bruttomarginforholdet mer sannsynlig å være lavt når salgsvolumet er lavt, og øker som en andel av salget når enhetsvolumet øker. Denne effekten er mindre tydelig når den faste kostnadskomponenten er ganske lav.

Bruttomarginalforholdet er også kjent som bruttofortjeneste.

$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found