Oppdagelsesrisiko er muligheten for at en revisor ikke finner en vesentlig feilinformasjon i en kundes regnskap via revisjonshandlinger. Dette er spesielt sannsynlig når det er flere feilinformasjoner som er uvesentlig hver for seg, men som er vesentlige når de blir samlet. Resultatet er at en revisor vil konkludere med at det ikke er vesentlig feilinformasjon i regnskapet når en slik feil faktisk eksisterer, noe som da vil føre til utstedelse av en feilaktig gunstig revisjonsuttalelse.
Revisor er ansvarlig for å håndtere deteksjonsrisiko. Nivået for deteksjonsrisiko kan reduseres ved å gjennomføre ytterligere materielle tester, samt ved å tilordne det mest erfarne personalet til en revisjon. Eksempler på testene som kan utføres er klassifiseringstesting, fullstendighetstesting, forekomststesting og verdsettelsestesting. Det vil alltid være en viss grad av deteksjonsrisiko i en revisjon, siden revisjonsprosedyrer ikke utreder alle forretningstransaksjoner - i stedet vurderer de bare et utvalg av disse transaksjonene.
Deteksjon er et av de tre risikoelementene som omfatter revisjonsrisiko - som er risikoen for at det blir avgitt en upassende revisjonsuttalelse. De to andre elementene er iboende risiko og kontrollrisiko.